På denne bloggen kommer jeg til å skrive om den store, indiske filosofen, Mahatma Gandhi.
Han var en sentral person i Indias kamp for selvstendighet fra Storbritannia. Gandhi tok til ordre for bruk av ikkevold (kalt ahimsa) som virkemiddel (Cappelen Damm, Historie og filosofi)
"Ahimsa er et religiøst konsept som forfekter ikke-vold og respekt for alt liv. Ahimsa er sanskrit og betyr unngå skade. Det er nært knyttet til vegetarianisme innen østlige religioner og til moderne bruk av ikke-vold som politisk pressmiddel" (Ahimsa, Wikipedia)En stilisert hånd som er et jainistisk symbol på Ahimsa →
Fullstendig ikkevold er fullstendig fravær av ond vilje mot alt det levende. Ikkevold er god vilje mot alt det levende. Til og med dyr og insekter. Ikkevold er ren kjærlighet. "Jeg leser den i hinduenes hellige skrifter, i Bibelen, i Koranen" Mennesket ble ikke guddommelig fordi det i seg selv personifiserer fraværet av ond vilje. Det er først da det i sannhet er blitt et menneske. Selvbeherskelse er vår tilværelses lov. Den høyeste fullkommenhet er uoppnåelig uten den høyeste selvbeherskelse. Lidelse er menneskeslektens kjennemerke. (Cappelen Damm, Historie og filosofi)
Vi kan sammenligne Mahatma Gandhi med Jesus. Kristne pasifister fremhever at Jesus Kristus selv både utøvde og lærte bort pasifisme, og mente at hans følgere burde gjøre det samme. (Wikipedia, Kristen pasifisme) Det var akkurat dette Gandhi gjorde da han kjempet i frigjøringskampen.
"– Det var kuler og krig der. Det var skummelt, sa barna til Aftenposten om Baghouz, IS' siste tilholdssted i Syria, der barnas mor sist ble observert." (Nettavisen, Det var kuler og krig)
Krigen i Syria er følgene av det politiske opprøret mot Baath-regimet og president Bashar al-Assad, dette startet i 2011.Videre utviklet det seg til en borgerkrig, og deretter til en regional krig med innblanding fra flere land. Mens noen opprør i regionen førte til regimeskifte klarte regjeringen i Damaskus, ved hjelp av militær maktbruk og utenlandsk støtte, å beholde makten (SNL, Krigen i Syria)
"De sosiale følgene omfatter en i store deler av landet ødelagt infrastruktur, blant annet for helse- og skolestell, og økonomi. Fire av fem syrere lever i fattigdom, og siden krigen startet har forventet gjennomsnittlig levealder sunket med over 20 år. Skolegangen er halvert, og over to millioner barn går ikke lenger på skole -
Krigen har økt motsetningene mellom grupper i det syriske samfunnet, særlig mellom sunnier og alawitter. Dette har skapt usikkerhet blant alawittene, som politisk og økonomisk har vært marginalisert" (SNL, Krigen i Syria)
Ikkevold kan dermed ses som et alternativ til en slags passiv aksept av undertrykkelse. Slik som Gandhi brukte da han kjempet for Indias uavhengighet fra Storbritannia på 1940-tallet. Pasifismen er et godt grunnlag for verden og hvordan den skal handle. I dette tilfellet ser vi at bruken av vold bare utløser mer ondskap i verden, flere konflikter og mer usikkerhet. Tilliten forsvinner. Jeg tror ikkevold vil skape en sosial endring i et samfunn og bedre det sosiale miljøet. Og vi som borgere må hjelpe verden (og Gandhi) å spre dette tankesettet.
Internasjonal dag for ikkevold, 2. oktober.
Fødselsdagen til Mahatma Gandhi, frigjøringslederen.
Kilder:
https://historieogfilosofi.cappelendamm.no/kat/aktivitet.html?tid=2314967&sek=2221196
https://no.wikipedia.org/wiki/Ahimsa
https://historieogfilosofi.cappelendamm.no/kat/aktivitet.html?tid=2314967&sek=2221196
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristen_pasifisme
https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/norske-barn-om-oppholdet-i-syria-det-var-kuler-og-krig/3423675224.html
https://snl.no/Krigen_i_Syria
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettFlott innledning og start på blogginnlegget! Gleder meg til fortsettelsen. :)
SvarSletthvordan kommentarer ønsker du natalie? med eller uten vold?
SvarSlettØnsker saklige kommentarer som viser din mening om det jeg skriver om! Jeg tar imot både kritikk og komplimenter. Er det noe jeg burde endret på? Er det noe du trenger mer svar på så må du bare si ifra!
SlettHeisann! Du nevner pasifisme et par ganger gjennom dette blogginnlegget, men jeg skjønner ikke helt hva pasifisme er for noe. Kan du prøve å forklare dette litt nærmere?
SvarSlettDu har også skrevet at vi borgere må hjelpe verden med å spre ikkevolds budskap. Hvordan kan jeg som enkeltperson hjelpe med dette?
Hei, Fredrik! Jeg siterer store norske leksikon med sin forklaring på hva pasifisme er; "Pasifisme, pasifisme er en betegnelse på idéretning som forutsetter at forholdet mellom stater skal være basert på ikkevold. Brukes også mer generelt til å angi motstand mot bruk av vold også innenfor det enkelte samfunn. En tilhenger av pasifismen, en pasifist, avviser som regel idéen om at det kan finnes rettferdig krig"
SlettDet er et både filosofisk og vanskelig spørsmål du stiller. Jeg har ingen konkrete svar på hva som er rett å gjøre, men her er noen tips! I dagens samfunn her i Norge lærer vi om hva som er rett og galt samt normer og regler. Og vi har for eksempel lært om det at man ikke må slå! Bruk det du har lært gjennom din oppvekst og ta det med deg videre. Hvis du føler for det, så kan du jo fundere litt over hvorfor man for eksempel ikke skal slå. Spør deg selv: Hvorfor skal man ikke slå? Hva skjer hvis jeg slår? Hvordan kan jeg unngå å slå? Av og til må man tvinge frem de nødvendige løsningene for en fredelig framtid. Vi tar personlige ansvar for våre handlinger og forplikter oss ofte til ikkevold. Det dreier seg om å handle ut fra egen samvittighet, personlig handling og ansvar.
Viktig og konkret spørsmål fra filosofredrik. Og ditt svar, Versus er bra. Filosofien skal påvirke samfunnet, hvis ikke er den verdiløs! Eller hva?
SvarSlettRiktig! En filosofi som ikke bidrar til å lindre våre vanligste problemer, er verdiløs :-)
SlettMen hvis mange følger denne ikkevold-tanken, hvordan skal man da håndtere terrorister og andre kriminelle? vil ikke de ha friere tøyler til å gjøre handlingene sine?
SvarSlettEllers utrolig godt skrevet og vanskelig å finne spørsmål som du ikke allerede har svart på!
Hei, Hokus Pokus!
SlettHvis jeg skal snu spørsmålet ditt og si at vi må forebygge før vi kan håndtere. Det er mye vi kan gjøre for å forebygge terror og kriminell handling, vi må bare begynne en plass av gangen!
Slik som vi har gjort i Norge (inspirert av USA) med å plassere store betongelementer og blomsterpotter i veien for eksempel på vei inn mot en gågate - kan forebygge at terrorister bruker kjøretøy som våpen. Dette er en ikke-vold-handling. Hensikten er bare at vi med en stor grad av sikkerhet fortsatt kan bevege oss i det offentlige rom. Det er en grunnleggende frihet!
Det er ikke et krav om at alle i denne verden skal følge ikke-vold-tanken, men min mening er at vi alle skal påvirke hverandre til å begynne å tenke annerledes med hjelp av denne tanken.
Fengsler i USA har for eksempel et mye mer "strengt regime" enn det vi har i Norge. I Norge fokuserer vi på mennesket, mens i USA fokuserer de mer på samfunnet. Jeg syns det er veldig positivt at vi går inn på menneskets og dens tanker om ting - slik at vi kan prøve å forebygge de voldelige tankene som kan utløse seg! Dette må spres videre, selv om det er vanskelig.
Det var et svært komplisert spørsmål du stilte, Hokus Pokus, men jeg prøvde så godt jeg kunne. Håper du fikk svar på noe av det du spurte om :-)
Er det mulig å overbevise hele verden om at ordaket: "Øye for Øye vil føre til at alle mennesker til slutt blir blinde" må føre til at all krig må opphøre?
SlettTror dessverre ikke det er mulighet for at hvert menneske kan overbevises av dette, men som jeg sa til Hokus Pokus så går det an å gjøre litt hver. Som Gandhi sa, "En kilo handling er verdt mer enn flere tonn preken" (!!)
SlettHvis hevn skal være en livsfilosofi, kommer vi til å utslette hverandre. Vi kan dessverre ikke overbevise alle, men vi er jo fortsatt mange milliarder mennesker igjen på jorda: så noe nytte har vi gjort :-)
Verden er underlig og menneskene er forskjellige, vi tenker til og med forskjellig! Slik er det bare.
Hei Versus. Du sier Gandhi var sentral i kampen for selvstendighet gjennom ikke-vold. Men han er en så stor karakter at jeg begynte å lure om han oppnådde mer gjennom andre metoder eller senere førte andre type gjennombrudd? Og hvilken type filosofisk gren tilhørte han?
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SlettForsøk å finne mer ut om hvilken filosofisk "bås" vi kan sette Gandhi i!
SlettHei! Andre metoder kommer i fremtidige innlegg, da kan du få svar :-)
SlettJeg vet dessverre ikke hvilken type gren han tilhørte, men jeg vil gjette den "politiske grenen". Mange filosofer har til mange tider vært misfornøyd med det samfunn de har levd i. Og disse teoriene går inn under området politisk filosofi. En sosialist, slik som Gandhi - ønsker at alle skal ha det likt. Alle skal ha omtrent den samme levestandarden. Slik som Gandhi ønsket for inderne.
Frihet sier noe om samfunnets orden og politisk frihet handler om å kunne gjøre som en vil, uten tvang eller forfølgelse av myndighetene. Frihet for alle henger også sammen med likhet og at hvert individ har en iboende verdi. - det var jo dette Gandhi demonstrerte for. En av de viktigste oppgavene for den politiske filosofien ble å forene individets frihet med statens rett til å tvinge individer til å følge lover og regler.
Den engelske filosofen Thomas Hobbes forsøkte å svare på spørsmålet "Hvis individet er fritt og har naturlige rettigheter til sin frihet, hvordan kan da staten ha rett til å sette mennesker i fengsel eller sende dem i krig?" Han svarer med at individer velger å gi fra seg noe av sin frihet i bytte mot trygghet. Gandhi demonstrerte for trygghet og ble fengslet og mistet noe av sin frihet.
Den engelske filosofen, John Locke, mente at naturtilstanden ikke er alles kamp mot alle, men sosiale fellesskap mellom likeverdige parter. Grensen for friheten deres går der andres frihet begynner. Å ta seg til rette på bekostning av en annen (Storbritannia koloniserte India) er å ikke respektere at den andre også har rett til frihet.
Det viktigste for Hobbes og Locke var å rettferdiggjøre staten som system, slik som Gandhi ville oppnå. Det er staten som garanterer for individets trygghet. Når statsmakten vender seg mot individet, er det en stor trussel for individets trygghet.
John Stuart Mill tok i likhet med Gandhi - parti for individet i konflikter mellom statens og individets interesser. Han mente at samfunnets trussel var konformitet. En skulle ikke skille seg ut, og folk som er annerledes, blir utstøtt eller tvunget til å bli som alle andre (slik som Storbritannia ønsket å gjøre med inderne). Han mente også at demokratiet er den eneste akseptable statsformen fordi det er den beste måten å sikre individets sikkerhet på. Det var jo demokratiet, Gandhi, kjempet for.
Gandhi kjempet også for kvinners frihet, slik som den politiske filosofen John Stuart Mill. Begge ønsket at kvinner skulle ha de samme rettighetene som menn. Det innebar også at kvinner skulle ha den samme friheten til å innrette sitt liv slik de ønsker.
Vi ser mange likheter mellom Gandhi og de politiske filosofene som er nevnt over. Derfor mener jeg at vi kan vippe Gandhi over på den "politiske grenen" av filosofien.
Et veldig godt svar!
SlettKilder: Religionsboka
Slett